Eg møtte meg sjølv i døra

Eg møtte meg sjølv i døra
Eg kom verken ut eller inn
Var heller ikkje noko anna alternativ
Så veit ikkje om eg utav dette finn

Litt som å gå på ein spegel
Som du i først trudde var ei dør
Det å møte seg sjølv i heilprofil
Du kvepp – sjølv om du har sett deg før

Ein ser straks etter ei anna løysing
Å kome seg forbi
Forbi det oppsette stengsel
Som ein sjølv står midt oppi

Men berre snu seg vekk ifrå det
Når bilde sit spikra fast
At ein sjølv som står midt i vegen
Og hindrar løysing i si eiga last

Så når eg igjen møter meg sjølv i døra
Vil eg då berre snu og gå ?
Eller vil eg prøve å løyse opp i
Den floken som eg sjølv bere på.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *